Veien frem til hovedprosjektet i nautikk, og en MSc i Faglitterær skriving
En gjennomtenkt plan eller et spill av tilfeldigheter?

Etter å ha fullført fiskeskipperlinja på Aukra og konvertert mitt D5-sertifikat til kl. 3 World Wide, seilte jeg utenriks samtidig som jeg hospiterte på fagskolen i Tønsberg til kl. 1. Etter hvert fikk jeg mitt sjøkapteinsertifikat og tenkte at jeg sånn sett ikke hadde behov for mer utdanning!

Etter kabellegging i Hellas, like ved grensen til Albania, var jeg i land på forsommeren i 2006, og fikk tilbud om jobb som «administrerende skipper» på en ny rute mellom Tønsberg og Engelsviken med hurtigbåten Flybåten. Det var fristende med mer hjemmetid, og jeg sa opp i rederiet Bourbon Offshore.

Flybåten kom ikke i gang den sommeren, folket i Engelsviken satte seg imot konseptet, og jeg sto uten landbasert jobb – inntil Høgskolen i Vestfold søkte etter navigasjonslærer.

For å undervise i navigasjon til kl. 1 må du ha sjøkapteinsertifikat. Men når du underviser ved en høgskole hvor administrasjonen streber etter å få status som universitet, stiger kravene bratt. Etter en fullført bachelor kommer straks kravet om en master.

Dårlig vær i Nordsjøen vekket interessen for bølgeteori
Konvensjonsfagene til en BSc i nautikk hadde jeg fra fiskeskipperlinja på Aukra, og som hospitant på fagskolen i Tønsberg. De utgjorde 90 poeng, men det ble nok å gjøre likevel, ved siden av full jobb som lærer. På offshorefartøyer i dårlig vær i Nordsjøen hadde jeg fått interesse for bølgeteori, og fra august 2005 brukte jeg hver ledig stund til å laste ned vitenskapelige artikler om emnet.

BSc-prosjektet ble levert i 2007 som et populærvitenskapelig litteraturstudium på 100 sider, etter å ha tatt eksamen i hydrodynamikk som privatist ved NTNU samme år. Tittelen på prosjektet ble: «Dynamiske problemer med fartøy som følge av parametrisk resonans og andre belastninger i bølger», med prosjektmål: «Belysning av begreper som ikke synes tilstrekkelig vektlagt i Sjøkapteinsutdanningen, så som parametrisk resonans i following og head seas, broaching, ekstrembølger, kantring i brytende bølger/farlige bunnforhold».

Det som virkelig satte fart i prosjektet, og som medvirket til den endelige vinklingen, var at jeg fant frem til forskningsmiljøet rundt NTNU og SINTEF etter innspill fra hovedveileder. BSc-prosjektet ble ferdigstilt etter et godt samarbeide med hovedveileder Halvor Schøyen, Ph.D i maritim logistikk, p.t. professor ved Institutt for Maritime Operasjoner, Universitetet i Sørøst-Norge, ekstern veileder Birger Enerhaug, seniorforsker ved SINTEF, avd. Fiskeri og Havbruk, og Dag Myrhaug, professor ved Institutt for Marin Teknikk, NTNU, som velvilligst viste vei mellom formlene i bølgeteorien.

Dynamiske problemer ved ugunstige kondisjoner
MSc-oppgaven i Faglitterær skriving ble levert rett før jeg sluttet på høgskolen, sommeren 2014. Selvvalgt emne innen klassisk navigasjon, «Praktisk navigasjonsteori. Utdrag av lærebok i navigasjon på operativt nivå», utgjorde 150 av totalt 175 s., inkl. avsnitt om «Generell bølgeteori» og «Eksempler på dynamiske problemer ved ugunstige kondisjoner». I tillegg kom kravet om en reflekterende fagartikkel.

Noen ganger blir veien til mens man går.

Øystein Johnsen