Jazz, blues og folkemusikk 

Jeg drev i mange år et tidsskriftforlag med utgivelse av annonsebasert trykt media, samtidig som jeg i en periode drev en charterbåt ut fra Oslo havn. Fra 1978 til 1997 hadde jeg bl.a. gleden av å betjene nær sagt samtlige private teatre med egne souvenirprogrammer, til ulike premierer – Chat Noir, Chateau Neuf, ABC-teatret, Dizzie Showteater, you name it. Alle revyene hadde en slem tendens til å starte opp med få dagers mellomrom i løpet av september. Det var den tiden på året da teatersjefer og sceneprodusenter kollektivt gikk i spagaten, det var mye nerver i omløp og det ble mye korrektur. Etter fylte 50 ble det mer og mer jazz og blues på bekostning av forlagsdriften. Til slutt ble jeg renodlet jazzmusiker, ferge- og charterbåtskipper.
Souvenirprogrammer anno 1978-97.

Når du pusser støvet av hornet etter mange år, trenger du drahjelp. Det er lett å gå lei hvis det blir tungt å prestere på et lavere nivå. En blomst til Magni Wentzel og Helge Sunde, fremragende musikere og instruktører som ga meg akkurat det jeg trengte, der og da! Og en takk til Hroar Aasgaard, som viste meg veien fra jeg var 15.

Øystein Johnsen

 


Min musikerkarriere
Min musikerkarriere startet i 5. klasse under en aldersstegen helicon i Lysaker Skolekorps. Jeg var storvokst, stygg og sterk, og jeg fikk tildelt det største, styggeste og tyngste hornet. Det var så stort at vi måtte låse av døren mellom gangen og kjøkkenet hjemme for å få plass til det. Etter to år ble det byttet ut med en trekkbasun, og etter hvert ble det bare musikk tidlig og sent. I 1957-58 hadde jeg band sammen med Bjørn og Philip Kruse på Fornebulandet. Vi gjorde diverse forsøk på Tin Roof Blues, og i pausene slo far Erling Kruse meg i sjakk. Året etter hadde jeg fylt hele uken med øvelser, jeg var medlem av Bærum Orkesterforening, Stabekk Janitsjar, Høvik Ungdomskorps, Petter Røybæks Stabekk Storband og fortsatt støttemedlem i Lysaker Skolekorps.
18 måneders militærtjeneste ble en brems i den musikalske aktiviteten, og fra 1967 var det jamnt slutt. Sjakken hadde tatt meg, dessuten var jeg nygift, ventet barn og trengte penger.

Hyggelig møte med venner fra fjern og nær tid på Bakkekroen på Smestad i oktober 2019! Bjørn og Philip fra Fornebulandet i 1957-58, Reidar fra Drøbak og Cabinorkesteret gjennom 8 år fra 1992, og Rune fra To Tromboner, senest i Tønsberg Jazzklubb, august 2019.

The Rise and Fall of RTN, og hvordan jeg havnet I Drøbak
Forlaget mitt hadde en eventyrlig vekst fra 1982 og fremover. Foruten alle souvenirprogrammene til hovedstadens private teatre, var vi annonsekontor og produsent for Norges Fotballforbund, og en rekke andre publikasjoner. Gjengen bak bladet RiksTotoTips prioriterte alt annet enn å betale oss provisjonen vår, og i 1983 overtok jeg redaksjon og distribusjon, døpte om bladet til Riks Toto Nytt (RTN) og ga det et nytt format. I ettertid må jeg innrømme at jeg ikke helt ante omfanget av hva jeg hadde satt i gang, og det tok oss et par, tre måneder før vi var akklimatisert som utgiver av et ukeblad.

Knall og krakk
I september 1987 kjøpte jeg en eiendom i P.T. Mallings vei på Bygdøy. Tre uker senere kom krakket i New York. Omtrent samtidig stoppet Narvesen all distribusjon og løssalg av samtlige «tippeblader» i landet, etter sigende fordi de ikke hadde god nok kontroll på returen. Det ble starten på en ørkenvandring i forsøk på å finne frem til en akseptabel distribusjon av RTN i forhold til Rikstotos innleveringsfrister. Bladet, som hadde gitt et sekssifret bidrag fra løssalget hver måned, ble et ukentlig underskuddsforetagende over natten.

Høns i regnvær
Min stahet kjenner etter sigende ingen grenser, men etter fire år kastet jeg håndkledet i ringen og terminerte RTN. Forlaget trengte nå sårt til midler, og jeg la ut seilbåten og huset på Bygdøy for salg. Det var som å selge høns i regnvær. Bankene tilbød huslån til 18-19 % rente. Jeg emigrerte til Drøbak, leide meg et krypinn i Seimbakken, blåste i basunen og slikket mine sår.
 

Jeg solgte seilbåten i snøstorm i november, blåste i basunen og dro 0-100 på 3,8 sek. mens jeg slikket mine sår.  

Drøbak Båtforenings Cabinorkester
Orkesteret øvde sjelden og fremsto offentlig etter innfallsmetoden. Men – når noe skjedde var det alltid med full presse og masse fest og fjas. Man levde i troen på at innpakningen trumfet innholdet.
Det ble noen fine turer og mye moro, bl.a. til Kirkenes og Murmansk, Singapore og Rotterdam.

T.v. Cabinorkesteret på tur til Murmansk. Eivind tar brudevalsen på kaia og Ludvig Eikaas er klar med myggbrillene. Øystein Bb Hornblower har sluttet å spille sjakk, men innkasserer mot en trestjerners russisk grensevakt. (Fritt etter Amta) T.h. Bb Hornblower tar en test av reserve-hardingfela til Ludvig Eikaas

 

T.v. På kaia i Kirkenes, Cabinorkesteret anno 1992 ga konserter i hytt og pine! T.h. Pressedekning i Aftenposten. Den norske ambassadøren, fra Drøbak, hentet orkesteret til sin første hagefest i Singapore.

Cabinorkesteret 40 år 
Den 8. august 2020 feiret Cabinorkesteret 40 års-jubileum, og det ble et hjertelig gjensyn med gamle og nye venner i Drøbak. Det er 20 år siden jeg forlot Drøbak for å bli World Wide Mariner på Aukra, og orkesteret er i mellomtiden blitt foredlet med en rekke finslepne musikere. Vi gamlegutta ble invitert til å sitte inn på en låt, og jeg tenkte at nå var det tid for å vise verden hvordan bandet dro en Dixieland rundt år 2000. Jeg hadde ikke spilt denne musikken på 20 år, det var duket for en Rått og røte, Dixie Stup og Skyt i Dröbach. Video’n ble tatt opp av en venn av meg, og han var bare interessert i koret mitt, ikke noe før og ikke noe etter!


Cabinorkesteret anno 2020. Helt til venstre på opptaket ser vi min fetter Arne Qvigstad på fløyelsmyk gitar!


Dröbach Harbour Jazzband
Det ble til tider en spredt aktivitet i Cabinorkesteret. Jeg lånte tre mann, utleieren i Seimbakken, Øyvind Olsen på kassebass og tuba, Arne Røvig på banjo og Per Filtvedt på trompet. Vi døpte underbruket Dröbach Harbour Jazzband, øvde «GladJazz» et halvt år og fikk jobber lokalt, i hovedstaden, på fergeturer og i høyfjellet.
 

T.v. Dröbach Harbour fin i tøyet, med musikalsk innslag under en feiring på Drøbaksferga. T.h. Gjengen på Gålå høyfjellshotell.

Undecided Jazzband

En lystig gjeng fra Drøbak, Moss og Sarpsborg. Mye reising og moro – og lite hyre. Jeg var med fra 1994-99, samtidig som jeg etter hvert livnærte meg som charter- og fergeskipper, etter mottoet: «Gamle skrækbasunister eldes ikke – de bare trekker på årene!»

Full gass i teltet! Fra en av mange Sildajazzer i Haugesund. Fra venstre i front, Gunnar Johnsen, Egil Aarum og Øystein Johnsen. Bak Stein Mathisen og Svein Erik Martinsen. Usynlig t.v. Yngvar Ravneng. 

CD utgivelse
Låtene er hentet fra CD’en Undecided, og er tatt opp i Studio NRK Fredrikstad 26/3-6/5 1998. Jazzpianisten Eivin Sannes ga oss noen særdeles hyggelige ord:

Et brilliant-spillende norsk mainstream-ensemble ved navn UNDECIDED JAZZBAND
Undertegnede fikk for noen tid siden en henvendelse fra en entusiastisk trompeter fra Østfold ved navn Egil Aarum. Hans spørsmål til meg var om jeg kunne tenke meg å skrive arrangementer for mainstream-bandet «Undecided». Konklusjonen på samtalen vår ble at han oversendte deres ganske nye CD som rett og slett heter «Undecided». Navnet er villedende, musikken låter alt annet enn «Ubestemt».

Etter min smak og mening låter så vel vokalinnslag som det instrumentale aldeles glimrende. En har truffet med arrangementer så vel som soli i en stilart som med rette kalles swing-mainstream – meget utbredt både i USA og England bl.a.

Detter bandet er det beste i sitt slag som jeg har hørt her hjemme, og jeg har hørt på denne typen musikk de siste 45 årene!
Jeg ser fram til å lytte til mer musikk fra disse gutta, det fortjener både de selv og ikke minst publikum!

Oslo, 20. april 2000

Eivin Sannes
pianist

The B-flat Xperience

The B-flat Xperience’ besetning (BbXp) f.v.: Mads Johnsen jr, gitar og vokal, Øystein Johnsen, trombone/ventilbasun og vokal, Svein Erik Martinsen, gitar, Svein Gusrud, kontrabass.

En særegen kvartett med Mads jr på bluesgitar sammen med jazzgitaristen SE Martinsen. Vi holdt det gående fra 1997-2000, og høstet megen åtgaum. Låtene er hentet fra et liveopptak på Rosendal Roots Festival, 23/4 1999.

GLASS

GLASS, foran f.v.: Kristi Kinsarvik, vokal, Terje Johansen, trompet. Bak f.v.: Øystein Johnsen, trombone og vokal, Svein Erik Martinsen, gitar, Lars Jenset, kontrabass, Finn Torgersen, trommer.

En sekstett som høstet mye heder i løpet av kort tid, fra 1998-2000. Siste spilleoppdrag var Sildajazzen i Haugesund i august 2000. Uken etterpå dro Martinsen og Jenset til Danmark for begynne et syv års studium ved Musikkonservatoriet i København, og jeg konverterte til Fiskarfagskulen på Aukra for å utvide sertifikatet mitt fra D5 til D3 world wide.
Låta En SildaJazz-Knert, med melodi og tekst av Kinsarvik/Johnsen, er skrevet til Sildajazzen 2000, og tatt opp spor for spor i Studio Haugaland Radio i Haugesund. De øvrige er hentet fra et noe slitent liveopptak fra festivalen.

 RAFT

Bilde 1: RAFT, f.v.: Øystein Johnsen, basstrompet, Kristi Kinsarvik, vokal, Helene Høye, fiolin, Svein Erik Martinsen, gitar.

Bilde 3: Venabygd Fjellkapell, Ringebu 10.07.1999.

Opptak fra Studio NRK Oslo
RAFT holder konsert i Oslo Ladegård 1/3 2000, og gjør et opptak for radio i Studio NRK Oslo samme dag. Kristi og Helene er folkemusikerne som gir rom for crossover innen folkemusikkens rammer.

Et par blås i syden

T.v. Julen 2008 feires med gode venner på Tenerife. Her fra et noe lettkledd stunt på Joe’s Blues Bar. T.h. Fra desember 2011 og utover spiller jeg mye seniorsjakk i Europa. Her med en Blues i Bb under en turnering i Hellas.

Fra sommerfesten med Tønsberg SwingJazz Group 2010

Tønsberg Jazzklubb engasjerte Tønsberg SwingJazz Group til sommerfesten 14. august 2010. Jeg satt inn på messing med trompeteren Per Hem. Først skjedde det under tilsynelatende ordnede forhold …

… men etter hvert tok det bare helt av. (Foto: Lars Arne Dahl)

To Tromboner på Tønsberg Jazzklubb 2019
Jan Inge Melsæter og Øystein Johnsen på Tønsberg Jazzklubb 10.8.2019, med Ivar Andresen på piano, Harald Juliussen på bass, og Rune Tollefsen på trommer.

Musikalsk samarbeid med Kristi Kinsarvik

Kristi Kinsarvik og Øystein Johnsen, produsenter av musikkspillet Drømmenes land, 2003.

Drømmenes land forteller om Hans fra Gudbrandsdalen, som i 1923 får tilbud om å jobbe i onkelens forretning i Brooklyn. Amerikansk jazz og norsk folkemusikk preger historien, som har en effektfull bruk av historiske bilder fra samtidens Norge og USA.
Idé og musikalsk ansvarlig: Øystein Johnsen. Manus og tilretteleggelse: Kristi Kinsarvik.

Husmannsplass på Otta, 1921. Foto: Wilse

I løpet av hundre år, fra 1825 til 1925, emigrerte mellom 800 og 900.000 nordmenn. Det var en svært stor andel av Norges befolkning, som den gang var mye mindre enn den er nå. I 1865 hadde Norge 1.8 millioner innbyggere. Utvandringen til Amerika fikk stor betydning for dem som reiste, selv om ikke alle gjorde det like bra. I Norge gjorde det synkende folketallet at mange fikk det bedre, lønningene i industrien gikk opp fordi det var færre som søkte arbeid.

Kristi har laget forestillinger om flere våre kjente, kvinnelige kunstnere: Oda Krohg, Bokken Lasson, Inger Hagerup og Sigrid Undset. Hun leser, forteller og har satt melodi til dikt som hun synger. Turnéen vår med Sigrid Undset-forestillingen i 2010 ble støttet av Nordisk Kulturfond, Musikernes Vederlagsfond og UD. Vi har spilt i Thorshavn, Reykjavik, København, Gentofte, New York, New Orleans, Kungälv og Stockholm. I forestillingen om Inger Hagerup samarbeider hun både med meg og med pianisten Ole Henrik Giørtz.
Les mer om forestillingene på www.kristikinsarvik.no.

Den unge Sigrid Undset. Arrangement og akkompagnement ved Øystein Johnsen, på basstrompet, med sound transformer og digital oktav-booster.

xxxxxxxxxxxxxxx
Rundt et flygel

Jeg var stedfortredende livvakt under opptaket til programmet Rundt et flygel i NRK P2 Oslo i 2003. Med Kåre Grøttum ved pianoet ble samarbeidet rundt det musikalske innslaget så bra at vi bestemte oss for å forsøke å shanghaie pianisten til oppsetningen av musikkspillet Drømmenes land på Norsk Utvandrermuseum på Stange senere på året. Det gode samarbeidet med Kåre Grøttum fortsatte også de to neste årene med oppsetningen av forestillingen om Inger Hagerup -øj

Sølvberget kulturhus, med Oda på kvinnedagen i 2018

 
Fullt hus, 268 publikummere i Sølvberget kulturhus, Stavanger, 8. mars 2018 – Foto: Linn Tønnesen

 

Fra Oseana kunst og kultursenter til Litterær hagefest på Løkken