Brovakthold – utdrag av Sjøveisreglene
Kapittel I. Internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen
Del A – Alminnelige regler
Sjøveisregel 1 – Anvendelse
(a) Disse reglene skal gjelde for alle fartøy i rom sjø og i alle tilstøtende farvann som kan befares av sjøgående fartøy.
Sjøveisregel 2 – Ansvar
(a) Intet i disse reglene skal frita noe fartøy, dets reder, fører eller mannskap for følgene av en hvilken som helst forsømmelse fra å følge disse reglene eller i det hele tatt å iktta slike forsiktighetsregler som alminnelig sjømannsskikk eller tilfellets særegne omstendigheter måtte tilsi.
(b) Ved tolking av disse reglene og når de følges skal det tas nøye hensyn til alle farer for navigeringen og for sammenstøt, like ens til alle særlige omstendigheter, herunder begrensningen av vedkommende fartøys manøvreringsmuligheter, som måtte gjøre det nødvendig å avvike fra disse reglene for å unngå øyeblikkelig fare.
Sjøveisregel 3 – Alminnelige definisjoner
Del B – Regler for styring og seilas
Avsnitt I – Fartøys navigering under alle siktforhold
Sjøveisregel 4 – Anvendelse
Sjøveisregel 5 – Utkikk
Ethvert fartøy skal alltid holde ordentlig utkikk ved syn og hørsel så vel som ved alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å kunne foreta en fullstendig vurdering av situasjonen og faren for sammenstøt.
Sjøveisregel 6 – Sikker fart
Ethvert fartøy skal alltid gå med sikker fart slik at det kan manøvrere riktig og effektivt for å unngå sammenstøt og kan stoppes på en distanse som passer til de rådende omstendigheter og forhold.
Ved fastsettelse av sikker fart skal det blant annet tas hensyn til følgende faktorer:
(a) Av alle fartøy:
(i) Siktforholdene.
(ii) Trafikktettheten innbefattet konsentrasjoner av fiskefartøy eller hvilke som helst andre fartøy.
(iii) Fartøyets manøvreringsevne spesielt med hensyn til stoppedistanse og svingeevne under de rådende forhold.
(iv) Om natten mulig bakgrunnsbelysning slik som lys på land eller atmosfærisk refleks fra fartøyets egne lanterner.
(v) Vind-, sjø- og strømforhold samt nærliggende farer for seilasen.
(vi) Dypgående i forhold til den tilgjengelige farvannsdybde.
(b) Dessuten av fartøy som bruker radar:
(i) Radarutstyrets karakteristikk, effektivitet og begrensning.
(ii) De begrensninger som det benyttede radaravstandsområde medfører.
(iii) Virkning av sjø, værforhold og andre forstyrrelseskilder på radarobservasjoner.
(iv) Muligheten av at små fartøy, is og andre flytende gjenstander ikke kan oppdages ved radar på tilstrekkelig avtand.
(v) Antall, posisjon og bevegelse av fartøy som observeres ved hjelp av radar.
(vi) Den mer nøyaktige bestemmelse av sikten som kan være mulig når radar brukes for å bestemme avtanden til fartøy eller andre gjenstander i nærheten.
Sjøveisregel 7 – Fare for sammenstøt
(a) Ethvert fartøy skal bruke alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å avgjøre om det er fare for sammenstøt. Hvis det er noen tvil, skal det regnes med at det er fare for sammenstøt.
(b) Hvis radarutstyr er anbrakt og brukbart skal det brukes riktig inkludert søking på lang avstand for å få tidlig varsel om fare for sammenstøt samt radarplotting eller tilsvarende systematisk observasjon av observerte gjenstander.
(c) Slutninger skal ikke trekkes på grunnlag av sparsomme opplysninger, spesielt sparsomme radaropplysninger.
(d) For å avgjøre om det er fare for sammenstøt skal blant annet følgende tas i betraktning:
(i) Det skal regnes med at det er slik fare hvis kompasspeilingen av det fartøy som nærmer seg ikke forandrer seg merkbart.
(ii) Slik fare kan undertiden foreligge selv om det er helt klart er en merkbar forandring i peilingen, spesielt når man nærmer seg et meget stort fartøy eller et slep eller når man nærmer seg et fartøy på kort avstand.
Sjøveisregel 8 – Manøver for å unngå sammenstøt
(a) Enhver manøver for å unngå sammenstøt skal såfremt omstendighetene tillater det, være markert, utføres i god tid og i samsvar med godt sjømannskap.
(b) Enhver forandring av kurs og/eller fart for å unngå sammenstøt skal, såfremt omstendighetene tillater det, være så stor at den er helt tydelig for et annet fartøy som ser den eller observerer den på radar. En rekke små forandringer av kurs og/eller fart bør unngås.
(c) Hvis det er tilstrekkelig fritt farvann kan en forandring av kurs alene være den mest effektive manøver for å unngå en nærsituasjon forutsatt at den utføres i god tid, er vesentlig og ikke resulterer i at man kommer for nær andre fartøy.
(d) En manøver for å unngå sammenstøt med et annet fartøy skal utføres slik at dette passeres på trygg avstand. Manøvrens effektivitet skal kontrolleres omhyggelig inntil det annet fartøy er endelig passert og klaret.
(e) Om nødvendig for å unngå sammenstøt eller for å få mer tid til å vurdere situasjonen skal et fartøy slakke på farten eller stoppr farten, ved å stoppe eller reversere fremdriftsmidlene.
(f) (i) Et fartøy som i henhold til disse regler skal unnlate å hindre et annet fartøys gjennomfart eller sikre gjennomfart, skal når de foreliggende omstendigheter krever det, i god tid gjøre manøvre for å gi tilstrekkelig fritt farvann til det andre fartøyets gjennomfart.
(ii) Et fartøy som skal unnlate å hindre et annet fartøys gjennomfart eller sikre gjennomfart, fritas ikke for denne plikten hvis det nærmer seg det andre fartøyet slik at det er fare for sammenstøt og skal, når det gjør manøvre, fullt ut ta hensyn til de manøvre som kreves i følge reglene i denne del.
(iii) Et fartøy hvis gjennomfart ikke skal hindres er fullt ut pliktig til å overholde reglene i denne del når de to fartøyene nærmer seg hverandre slik at det er fare for sammenstøt.
Sjøveisregel 9 – Trange farvann
(a) Et fartøy som seiler i en trang lei eller et trangt løp skal, når det lar seg gjøre uten fare, holde seg så nær som mulig til den av leias eller løpets yttergrense som det har på sin styrbords side.
(b) Et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy skal ikke genere gjennomfarten for et fartøy som bare kan gå sikkert i en trang lei eller et trangt løp.
(c) Et fartøy som holder på med å fiske, skal ikke genere gjennomfarten for et hvilket som helst annet fartøy som går i en trang lei eller et trangt løp.
(d) Et fartøy skal ikke krysse en trang lei eller et trangt løp slik at dette generer gjennomfarten for et fartøy som bare kan gå sikkert i slik lei eller slikt løp. Det sistnevnte fartøy kan bruke det lydsignalet som er foreskrevet i regel 34(d) – (fem korte støt) – hvis det er i tvil om hva det kryssende fartøy akter å gjøre.
(e) (i) Når et fartøy haler inn på et annet i en trang lei eller et trangt løp og bare kan gå forbi dette
hvis det fartøy som blir innhentet, må manøvrere for å tillate sikker passering, skal det fartøy som akter å gå forbi tilkjennegi dette ved å gi et passende lydsignal slik det er foreskrevet i regel 34(c)(i) – (to lange og et kort støt (pass. stb.s) eller to lange og to korte støt (pass. bb.s)). Fartøyet som innhentes skal, hvis det er enig, gi et passende lydsignal slik det er foreskrevet i regel 34(c)(ii) og ta skritt for å tillate sikker passering. Hvis det er i tvil, kan det gi de signaler som er foreskrevet i regel 34(d) – (fem korte støt).
(ii) Denne regel fritar ikke det innhentede fartøy fra dets forpliktelse i henhold til regel 13.
(f) Et fartøy som nærmer seg en sving eller et område i en trang lei eller et trangt løp hvor andre fartøy kan være skjult av en mellomliggende hindring, skal navigere særlig aktsomt og forsiktig og skal gi et passende signal slik det er foreskrevet i regel 34(e) – (ett langt støt).
(g) Et hvilket som helst fartøy skal, såfremt omstendighetene tillater det, unngå å ankre i en trang lei.
Sjøveisregel 10 – Trafikkseparasjonssystemer
Avsnitt II – Fartøy som navigerer i sikte av hverandre
Sjøveisregel 11 – Anvendelse
Sjøveisregel 12 – Seilfartøy
Sjøveisregel 13 – Innhenting
(a) Uten omsyn til det som ellers er sagt i reglene i Del B avsnitt I og II, skal et hvilket som helst fartøy som innhenter et annet fartøy, holde av veien for det fartøyet som blir innhentet.
(b) Et fartøy skal regnes som et innhentende fartøy når det haler inn på et annet fartøy, såfremt det kommer opp fra en retning som er mer enn 22,5 grader aktenfor tvers i forhold til det andre fartøy, det vil si at det om natten vil være i stand til å se bare akterlanternen til det andre fartøyet, men ingen av dets sidelanterner.
(c) Hvis et fartøy er i noen tvil om det innhenter et annet, skal det gå ut fra at dette er tilfelle og handle i samsvar hermed.
(d) En hvilken som helst senere peilingsendring mellom de to fartøyene skal ikke gjøre det innhentende fartøyet til et fartøy med kurs som skjærer det andre fartøyets kurs, slik dette er å forstå i reglene, eller frita det for plikten til å holde seg klar av det innhentede fartøyet før dette er endelig passert og klaret.
Sjøveisregel 14 – Motsatte kurser
Sjøveisregel 15 – Kurser som skjærer hverandre
Sjøveisregel 16 – Fartøy som skal holde av veien
Sjøveisregel 17 – Fartøy som skal beholde kurs og fart
(a) (i) Når det ene av to fartøy skal holde av veien, skal det andre fartøyet beholde sin kurs og fart.
(ii) Det fartøy som skal beholde sin kurs og fart kan imidlertid selv ta forholdsregler for ved egen manøver å unngå sammenstøt så snart det blir klar over at det fartøyet som er pliktig til å holde av veien ikke tar de nødvendige forholdsregler i samsvar med disse reglene.
(b) Når det fartøyet som skal beholde sin kurs og fart av en eller annen årsak er kommet så nær det andre fartøyet at sammenstøt ikke kan unngås ved forholdsregler alene fra det fartøyets side som skulle holde av veien, skal også det andre fartøyet ta slike forholdsregler som best vil hjelpe til å avverge sammenstøt.
(c) Et maskindrevet fartøy som i henhold til punkt (a)(ii) i denne regel tar forholdsregler for å unngå sammenstøt med et annet maskindrevet fartøy når de to fartøy styrer kurser som skjærer hverandre, skal såfremt omstendighetene tillater det, ikke forandre kurs til babord for et fartøy på sin babord side.
(d) Denne regel fritar ikke det fartøyet som skal holde av veien, fra plikten til å gjøre dette.
Sjøveisregel 18 – Ansvar mellom fartøy
Avsnitt III – Fartøy som navigerer under nedsatt sikt
Sjøveisregel 19 – Fartøy som navigerer under nedsatt sikt
(a) Denne regel gjelder for fartøy som ikke er i sikte av hverandre når de navigerer i eller nær et område med nedsatt sikt.
(b) Ethvert fartøy skal gå med sikker fart avpasset etter de rådende omstendigheter og nedsatte siktforhold. Et maskindrevet fartøy skal ha sitt maskineri klar til øyeblikkelig manøver.
(c) Ethvert fartøy skal ta nøye hensyn til de rådende omstendigheter og nedsatte siktforhold når det etterkommer reglene i avsnitt I i denne del.
(d) Et fartøy som oppdager et annet fartøy bare ved hjelp av radar, skal avgjøre om en nærsituasjon kan utvikle seg og/eller om det er fare for sammenstøt. Hvis så er tilfelle skal det i god tid ta forholdsregler for å unngå dette. Når slik forholdsregel er en kursforandring, skal såvidt mulig følgende unngås;
(i) en kursforandring til babord for et fartøy som er forenom tvers unntatt for et fartøy som blir
innhentet,
(ii) en kursforandring mot et fartøy som er tvers eller aktenfor tvers.
(e) Unntatt når man er kommet til at det ikke er fare for sammenstøt, skal ethvert fartøy som tilsynelatende forenom tvers hører tåkesignalet fra et annet fartøy eller som ikke kan unngå å komme i en nærsituasjon med et annet fartøy som er forenom tvers, redusere farten til minste styrefart. Om nødvendig skal det stoppe helt og i alle tilfelle navigere ytterst varsomt inntil faren for sammenstøt er over.
Del C – Lanterner og signalfigurer
Sjøveisregel 20 – Anvendelse
Sjøveisregel 21 – Definisjoner
Sjøveisregel 22 – Lanternenes synlighet
Sjøveisregel 23 – Maskindrevne fartøy underveis
Sjøveisregel 24 – Slep og skyveslep
Sjøveisregel 25 – Seilfartøy underveis og fartøy som blir rodd
Sjøveisregel 26 – Fiskefartøy
Sjøveisregel 27 – Fartøy som ikke er under kommando eller som har begrenset evne til å manøvrere
Sjøveisregel 28 – Fartøy som er hemmet av sitt dypgående
Sjøveisregel 29 – Losfartøy
Sjøveisregel 30 – Fartøy som ligger til ankers og fartøy som står på grunn
Sjøveisregel 31 – Sjøfly
Del D – Lyd- og lyssignaler
Sjøveisregel 32 – Definisjoner
(a) Ordet fløyte byr enhver lydsignalinnretning som kan frembringe de foreskrevne støt og som er i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg III i disse reglene.
(b) Uttrykket kort støt betyr et støt av om lag ett sekunds varighet.
(c) Uttrykket langt støt betyr et støt av fra fire til seks sekunders varighet.
Sjøveisregel 33 – Utstyr for lydsignaler
Sjøveisregel 34 – Manøver- og varselsignaler
Sjøveisregel 35 – Lydsignaler under nedsatt sikt
I eller nær farvann med nedsatt sikt skal de signalene som denne regelen foreskriver, enten det er dag eller natt, gis således:
(a) Et maskindrevet fartøy som gjør fart gjennom vannet, skal minst hvert annet minutt gi et langt støt.
(b) Et maskindrevet fartøy underveis, som ligger med stoppet maskin og uten å gjøre fart gjennom vannet, skal minst hvert annet minutt gi to lange støt med om lag to sekunders mellomrom.
(c) Et fartøy som ikke er under kommando, et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, et fartøy som er hemmet av sitt dypgående, et seilfartøy, et fartøy som holder med på å fiske og et fartøy som sleper eller skyver et annet fartøy, skal istedenfor de signalene som er foreskrevet i pkt. (a) eller (b) i denne regel, minst hvert annet minutt gi tre støt etter hverandre, nemlig et langt etterfulgt av to korte.
(d) Et fartøy som holder på med å fiske når det ligger til ankers, og et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som utfører sitt oppdrag når det ligger til ankers, skal istedenfor de signalene som er foreskrevet i pkt. (g) i denne regel, gi de signalene som er foreskrevet i pkt. (c) i denne regel.
(e) Et fartøy som blir slept, eller hvis der slepes mer enn ett fartøy, det siste fartøy i slepet skal, hvis det er bemannet, minst hvert annet minutt gi fire støt etter hverandre, nemlig et langt etterfulgt av tre korte. Når det er mulig, skal dette signalet gis straks etter det som er gitt av det fartøy som sleper.
(f) Når et fartøy som skyver og et fartøy som blir skjøvet frem er fast sammenkoplet som en samlet enhet, skal de anses som ett maskindrevet fartøy og gi de signalene som er foreskrevet i pkt. (a) eller (b) i denne regel.
(g) Et fartøy som ligger til ankers, skal minst hvert minutt ringe hurtig med klokken i om lag 5 sekunder. Fartøy på 100 meters lengde eller mer skal ringe med klokken i den forreste del av fartøyet, og like etter ringingen med klokken, skal det i den akterste del av fartøyet gis lyd med gongongen i om lag 5 sekunder. Et fartøy som ligger til ankers, kan dessuten gi tre støt etter hverandre, nemlig et kort, et langt og et kort, for å varsle et fartøy som nærmer seg, om sin posisjon og om muligheten for sammenstøt.
(h) Et fartøy som står på grunn, skal ringe med klokken og, hvis det har plikt tol det, gi lyd med gongongen som foreskrevet i pkt. (g) i denne regel, og skal dessuten slå tre atskilte og tydelige slag på klokken like før og like etter den hurtige ringing med klokken. Et fartøy som står på grunn, kan dessuten gi et passende fløytesignal.
(i) Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde er ikke pliktig til å gi de signalene som er nevnt ovenfor, men dersom det ikke gir dem, skal det minst hvert annet minutt gi et annet kraftig lydsignal.
(j) Et losfartøy som ligger ute for å lose, kan i tillegg til de signalene som er foreskrevet i pkt. (a), (b) eller (g) i denne regel, gi et identifikasjonssignal bestående av fire korte støt.
Sjøveisregel 36 – Signal for å påkalle oppmerksomhet
Sjøveisregel 37 – Nødsignaler
Del E – Fritakelse
Sjøveisregel 38 – Fritakelse