Veien frem til hovedprosjektet i nautikk

En gjennomtenkt plan eller et spill av tilfeldigheter?

Etter å ha fullført fiskeskipperlinja på Aukra og konvertert mitt D5-sertifikat til kl. 3 world wide, seilte jeg utenriks samtidig som jeg hospiterte på fagskolen i Tønsberg til kl. 1. Etter hvert fikk jeg mitt sjøkapteinsertifikat og tenkte at jeg sånn sett ikke hadde behov for mere utdanning!

Etter kabellegging i Hellas, like ved grensen til Albania, var jeg i land på forsommeren i 2006, og fikk tilbud om jobb som «administrerende skipper» på en ny rute mellom Tønsberg og Engelsviken med hurtigbåten Flybåten. Det var fristende med mer hjemmetid, og jeg sa opp i rederiet Bourbon Offshore.

Flybåten kom ikke i gang den sommeren, folket i Engelsviken satte seg imot konseptet, og jeg sto uten landbasert jobb – inntil Høgskolen i Vestfold søkte etter navigasjonslærer.

For å undervise i navigasjon til kl. 1 må du ha sjøkapteinsertifikat. Men når du underviser ved en høgskole hvor administrasjonen streber etter å få status som universitet, stiger kravene bratt. Etter en fullført bachelor kommer straks kravet om en master.

Konvensjonsfagene til en BSc i nautikk hadde jeg fra fiskeskipperlinja og som hospitant på fagskolen, og de utgjorde 90 poeng. Men det ble nok å gjøre likevel, ved siden av full jobb som lærer. På offshorefartøyer i dårlig vær i Nordsjøen hadde jeg fått interesse for bølgeteori, og fra august 2005 brukte jeg hver ledig stund til å laste ned vitenskapelige artikler om emnet. Deler av dette stoffet kunne tjene som grunnlag i et hovedprosjekt.

Det som virkelig satte fart i prosjektet, og som medvirket til den endelige vinklingen, var at jeg fant frem til forskningsmiljøet rundt NTNU og SINTEF etter innspill fra hovedveileder ved høgskolen. Innføring i hydrodynamikk fikk jeg på NTNU ved å følge undervisningen under vinterferieuken i 2007. Der knyttet jeg kontakter og tok senere eksamen som privatist.

Noen ganger blir veien til mens man går.

Øystein Johnsen